Skitur i løypene på Frotveit og Totland (22 km)

Jeg hadde egentlig sett meg ut dagen til å forsøke meg igjen på en halvmaraton på maratonkarusellen, men etter den dårlige løpsfølelsen jeg hadde forrige søndag så droppet jeg det. Været var glitrende, så jeg måtte komme meg ut, det ble derfor en halvmaratondistanse på langrennski i stedet. 

Det ble litt seint før jeg kjørte opp til Frotveit, jeg håpet at folk hadde begynt å reise hjem til da. Oppover veien mot Bontveit kom det hele tiden lange kolonner med biler nedover. Overaskelsen var derfor stor da jeg kom til parkeringsplassen på Frotveit som var så godt som full. Jeg fant en plass til slutt, men løypene på Frotveit er tydligvis svært populære.

Jeg gikk opp Grindsåsveien i retning Totland. Det var veldig mye folk i løypene, og egentlig litt stressende. Spesielt var det mye foreldre som gikk med unger på kjelke eller i pulk. Virker som de fleste også går med svære fjellski med stålkant og 75mm binding. Løypene var vel heller ikke helt optimale med mye av sporene helt ødelagt enkelte steder. Det ble to runder i lysløypen på Totland før jeg tok turen tilbake til Frotveit.

I lysløypen på Totland 

På toppen av Grindåsen, på vei nedover mot Frotveit

I lysløypen på Frotveit

På Frotveit ble det også to runder i lysløypen. På siste runden fant jeg ut at jeg skulle forsøke meg på litt skøyteteknikk, noe jeg aldri har prøvd før. Gikk egentlig overaskende greit, og tempoet på flatene ble langt bedre enn ved vanlig staking. 

Det hele gikk fint helt til jeg skulle forsøke å komme forbi en familie som gikk i sporet. Jeg la meg ut til venstre og forsøke å sette opp tempoet. På en eller annen måte kom jeg i ubalanse, og før jeg visste ordet av det, gikk jeg på trynet frem over skiene. Jeg hørte et gisp fra familien, og i forfjamselsen tenkte jeg at jeg måtte le det hele vekk. Andpusten som jeg var fra skøytingen fremsto jeg nok som ganske hysterisk der jeg lå. Men jeg kom meg på beina igjen og gikk flau videre de siste hundre meterene til bilen.

Totalt ble det 22 km på nøyaktig 2 timer. Det ble en fin tur, og spesielt godt var det å igjen kjenne litt varme fra solen. Men jeg har nå pådratt meg to seriøse gnagsår og en sliten korsrygg, så det blir nok litt rolig trening de neste dagene.