Løpetur på isholke rundt Vindalsvatnet (8 km)

Inn i mellom dagens vm-øvelser ble det tid til en liten løpetur på stien rundt vindalsvatnet, en fin runde på ca 8 km. Jeg håpet at de siste dagers mildvær hadde fått vekk snøen, og det hadde det for det meste. Det var fint og bart omtrent alle andre steder enn midt i stien, der folk har tråkket snøen tettpakket tidligere og som nå var omgjort til is.

Det ble ganske tungt å løpe på isholken, jeg burde nok hatt et par joggesko med pigger. Det ble mye ufrivillig moonwalk enkelte steder. Jeg klarte å få opp tempo og puls noen få steder der det var fint og bart, som regel i områdene der det var tett skog.

Litt utfordrende å krysse bekkene når de er belagt med is

Fuglekvitter er et hyggelig og kjærkomment vårtegn som jeg hørte for første gang i år. Flere steder observerte jeg også små myggsværmer. Jeg trodde ikke at de var ute på denne tiden av året, det er uansett et vårtegn jeg kan klare meg fint uten.

Ved enden av stien, her var det så glatt og ulendt at jeg ufrivillig skled ut på det islagte vannet.

Til vanlig har jeg snudd og løpt tilbake samme vei ved enden av vannet, men i dag var forholdene så kjipe at jeg droppet det. I sommer brukte jeg litt over 1 time og 20 minutt når jeg løp runden tilbake på 14 km, i dag ble det 1 time og 10 minutt på 8 km. Det var godt å komme seg ut i litt frisk luft, selv om det ikke ble helt som planlagt.

Halvhjertet tempoøkt (10 km)

"I dagane framøve vil lavtrykka overta fullstendig, med storm, regn og stigande temperaturar" kunne Eli-Kari meddele på værmeldingen kl 18.50. Da var det bare å få på seg treningsklærene, snøre joggeskoene og komme seg ut mens det fortsatt er dager med oppholdsvær.

Tenkte jeg skulle forsøke meg på noe så sjeldent som en tempoøkt. Jeg hadde bare en time til rådighet, og i stedet for å laffe avgårde i mitt vanlige temo så skulle jeg forsøke å holde et tempo som var på grensen til ubehagelig. Ute var det -4, vind og skikkelig surt, definitivt å foretrekke i forhold til regn, men ikke spesielt motiverende forhold til å løpe i.

Fargeløs vinter. Jeg ser frem mot lysere tider

Mens jeg løp la jeg merke til hvor fargeløst det er nå om vinteren når det er mørkt. Asfalt, snø, is, steiner, gress og bladløse trær er bare i nyanser av grått, og når jeg i tilegg løp på et fortau som har veibelysning, får alt et skjær av den samme pissegule fargen.

Jeg hørte på det nye albumet til Radiohead, som ikke akkurat hjalp på for å pushe tempoet. Så det ble en litt halvhjertet tempoøkt, brukte tilsammen 49 minutt på 10 km. Heldigvis går det mot lysere og mer fargerike tider...

Skitur til Austerinden (aka Austefjellet) (808m)

Etter gårsdagens langrennstur hadde jeg planlagt en rolig dag, men når jeg så hvordan været var måtte jeg bare komme meg ut. Jeg blir så vanvittig rastløs av å sitte inne når solen skinner ute, jeg bare måtte gjøre noe med turabstinensene.

Klokken var alt godt over 12, jeg hadde en avtale kl 16.30, så jeg hadde ikke mye tid til rådighet. I løpet av 15 minutter pakket jeg ned en flaske saft, litt frukt, sjokolade og litt klær. Jeg teipet gnagsårene på helene med litt sportsteip, smurte fjellskiene med lilla smørning, og så var jeg klar for tur. Brukte et minutt på å lete etter skifellene, men når jeg ikke fant de, fikk jeg klare meg uten.

Planen var en tur på Hausdalshorga dersom jeg fikk nok tid. Jeg kjørte opp mot Bontveit, også i dag var det helt vanvittig med biler i veien. Det tok lang tid å komme seg opp, med mye kø med rygging og forsiktig forbikjøring på den smale veien. Jeg fikk parkert langs veien et lite stykke nedenfor parkeringsplassen.

Fra parkeringen, Austerinden til venstre, Haugsdalshorge til høyre

Jeg la i vei opp mot Bjørnestølen, og etter bare noen minutter kjente jeg at teipen ikke var til særlig nytte på gnagsårene, men det var ikke så ubehagelig at jeg trengte å stoppe. Jeg fortsatte videre opp til Dyrdalsvatnet, og holdt så langt et greit tempo. Opp dalen mellom Slettegga og Austerinden begynte det å gå litt treigere. Gnagsårene gjorde at jeg måtte gå forsiktig med korte steg. Festet på skiene var også alt for dårlig med mange glipptak når det ble litt bratt. Jeg burde nok brukt litt mer tid på å lete frem skifellene.

Jeg gikk opp dalen mellom Slettegga (til venstre) og Austerinden (til høyre)

Skisporene som jeg fulgte oppover dalen

I toppen av dalen tok jeg av mot øst videre opp på Austeriden, også her gikk det skikkelig treigt. Føret var varierende, enkelte steder var det is, mens andre steder var det dyp snø i fonner.

Da jeg nærmet meg toppen på Austerinden ble det klart at jeg ikke kom til å nå Hausdalshorga om jeg fortsatt skulle rekke avtalen. Dessuten var det håpløst å gå på den måten jeg gjorde, så jeg bestemte meg for å snu på toppen.

Det var mange ute denne dagen, her ved toppvarden på Austerinden

Folk på Gullfjellstoppen 

Ulriken og vidden sett fra Austerinden

Dagens opprinnelige turmål Hausdalshorga litt lengre fremme

Det ble en kjapp pause på toppen der jeg fikk på meg en tørr skjorte, tok noen bilder og spiste litt sjokolade. Det gikk kjapt å kjøre ned igjen, og det var artig å forsøke seg på noen ustødige telemarksvinger der snøforholdene tillot det.

På vei ned igjen med greie snøforhold. Varden til venstre er også et nødskjul som det er mulig å gå inn i dersom været blir for dårlig

Totalt ble turen ca 12.5 kilometer lang, med rundt 600 meter stigning. Det var fint å gå i solen i dag, ble faktisk litt solbrent, og turen var helt grei selv om det gikk trått og jeg ikke nådde målet. Jeg får gjøre et nytt forsøk senere i vinter

Vis Austerinden i et større kart

Skitur i løypene på Frotveit og Totland (22 km)

Jeg hadde egentlig sett meg ut dagen til å forsøke meg igjen på en halvmaraton på maratonkarusellen, men etter den dårlige løpsfølelsen jeg hadde forrige søndag så droppet jeg det. Været var glitrende, så jeg måtte komme meg ut, det ble derfor en halvmaratondistanse på langrennski i stedet. 

Det ble litt seint før jeg kjørte opp til Frotveit, jeg håpet at folk hadde begynt å reise hjem til da. Oppover veien mot Bontveit kom det hele tiden lange kolonner med biler nedover. Overaskelsen var derfor stor da jeg kom til parkeringsplassen på Frotveit som var så godt som full. Jeg fant en plass til slutt, men løypene på Frotveit er tydligvis svært populære.

Jeg gikk opp Grindsåsveien i retning Totland. Det var veldig mye folk i løypene, og egentlig litt stressende. Spesielt var det mye foreldre som gikk med unger på kjelke eller i pulk. Virker som de fleste også går med svære fjellski med stålkant og 75mm binding. Løypene var vel heller ikke helt optimale med mye av sporene helt ødelagt enkelte steder. Det ble to runder i lysløypen på Totland før jeg tok turen tilbake til Frotveit.

I lysløypen på Totland 

På toppen av Grindåsen, på vei nedover mot Frotveit

I lysløypen på Frotveit

På Frotveit ble det også to runder i lysløypen. På siste runden fant jeg ut at jeg skulle forsøke meg på litt skøyteteknikk, noe jeg aldri har prøvd før. Gikk egentlig overaskende greit, og tempoet på flatene ble langt bedre enn ved vanlig staking. 

Det hele gikk fint helt til jeg skulle forsøke å komme forbi en familie som gikk i sporet. Jeg la meg ut til venstre og forsøke å sette opp tempoet. På en eller annen måte kom jeg i ubalanse, og før jeg visste ordet av det, gikk jeg på trynet frem over skiene. Jeg hørte et gisp fra familien, og i forfjamselsen tenkte jeg at jeg måtte le det hele vekk. Andpusten som jeg var fra skøytingen fremsto jeg nok som ganske hysterisk der jeg lå. Men jeg kom meg på beina igjen og gikk flau videre de siste hundre meterene til bilen.

Totalt ble det 22 km på nøyaktig 2 timer. Det ble en fin tur, og spesielt godt var det å igjen kjenne litt varme fra solen. Men jeg har nå pådratt meg to seriøse gnagsår og en sliten korsrygg, så det blir nok litt rolig trening de neste dagene.

Sykkeløkt med Champions League

Bergen-Voss nærmer seg dag for dag. I dag ble det bare tid til en drøy time på sykkelrullen. Kjørte 10 minutter oppvarming, deretter 5 intervallsett på 9 minutt med 5 minutt med hard motstand og 4 minutter med lav. Deretter ble det ca 15 minutter med rolig nedsykling. Alt samtidig som jeg fulgte med på Arsenal-Barcelona i CL. Alt ble timet slik at jeg ble ferdig etter endt førsteomgang, slik at jeg i pausen fikk tid til en dusj. Andre omgang ble sett mens jeg gikk igjennom en solid uttøyningsøkt.

Årets første løp på vinterkarusellen (5 km)

Siden det er blitt lite løping i vinter og jeg ikke har prøvd meg på noen karusell-løp så langt i år, ønsket jeg å finne ut hvordan formen lå an på 5 kilometeren. Det virket som forholdene skulle blir bra i dag, så jeg meldte meg på i siste liten rett før jeg gikk fra jobb. Da jeg kom hjem fikk jeg i meg en en enkel porsjon kornblanding før jeg fikk en time på sofaen. Flere ganger tidligere har jeg spist en solid middag før løpet, en tabbe som jeg ikke hadde tenkt å gjenta i dag.

Jeg har hatt som vane å møte opp i aller siste liten og har slitt med å finne parkering, så i dag kjørte jeg ekstra tidlig for å slippe å stresse. Ble litt overasket over den vanvittige snøføyken som blåste horsiontalt over veien på vei til fana stadion, det var ikke dette været jeg hadde tenkt da jeg meldte meg på.

Lite folk en halvtime før start.

Jeg møtte opp i snødrevet på stadion rundt en halvtime før start, og tok det litt med ro før jeg kom i gang. Været var såpass friskt at jeg måtte holde meg i bevegelse hele tiden for å ikke bli kald, så det ble 7-8 runder med rolig oppvarming før start

Siden jeg var usikker på formen silte jeg et stykke bak i feltet, dermed ble det litt småkaotisk når starten gikk. Det ble en slags trekkspilleffekt de første hundre meterene, først ble det et vanvittig tempo, så jeg måtte gi gass for å henge med, før det plutselig nesten ble bom stop, før tempoet igjen ble satt opp. Slik gikk det et stykke før det stabiliserte seg.

Jeg merket at det gikk litt sakte til å begynne med, og jeg passerte første kilometer på 4:30, noe som kanskje var i sakteste laget i forhold til hva jeg har passert på tidligere. Etterhvert ble løperene spredd utover, og jeg kunne konsentrere meg litt mer om å holde et jevnt tempo samtidig som jeg avanserte litt fremover i feltet. Følte jeg klarte det ganske greit, og med en liten spurt på de siste hundre meterene kom jeg i mål under 22:30, noe som jeg er ganske fornøyd med formen tatt i betraktning.

Alt i alt er jeg fornøyd med løpet, og jeg ligger bedre an enn jeg fryktet. I år har jeg tenkt å løpe 5 kilometeren på karusellen så ofte jeg kan, så får jeg se ved årsslutt hvor mye jeg har klart å forbedre meg.

Lørdagstur med litt fornemmelse av vår (18.3 km)

Lørdagen ble travel med mye som skulle ordnes, men jeg fikk allikevel presset inn en rolig løpetur på ettermiddagen. Været var så fint denne dagen at jeg bare måtte komme meg ut. Med dårlig fantasi til å finne nye steder å løpe, ble det også denne dagen en tur på gamle jernbanetraseen langs kalandsvannet.

Løp først til Fana kirke, følte at det ble litt i korteste laget, så jeg løp litt tilbake før jeg fortsatte nedover løpstraseen til maratonkarusellen mot Stend

Ved Stend stasjon var det på tide å snu og løpe tilbake mot kismul.

For første gang i vinter fikk jeg en følelse av vår på denne turen. Solen var for en gangs skyld fremme, asfalten var tørr og hvitflekket av salt, mens minusgradene gjorde at det fortsatt var tørr is langs traseen. Flere steder var det folk som jobbet med å felle og rydde trær med motorsag. Spesielt denne luken av skogsarbeid, en blanding av nyfelt tømmer og bensin, gir meg assosiasjoner og følelser av vår.

Totalt ble det 18.3 km på 1 time og 43 minutt. Tempo ble 5:38 pr km

Turen ble litt lenger enn jeg hadde tenkt, så når jeg var ferdig hadde jeg ikke mer enn tid og vei til å komme meg hjem for å komme meg i dusjen for så å springe til bussen. Deretter ble det en tur på kino for å se 127 timer, og en tur ut på byn for å få litt mat og noe bra å drikke.

Tv-serie-sykkelsesongen er i gang

Med Bergen-Voss knappe fire måneder unna, er tv-serie-sykkelsesongen nå offisielt i gang. Det er en god måned eller to før jeg kan ta sykkelen ut på asfalt, og alternativet med å sitte inne på sykkelrullen synes jeg er kjedelig og monotont. Derfor kan det være greit å koble ut hjernen med en tv-serie. Første tv-serie på programmet er Band of Brothers.

I forrige uke hadde jeg to dager med en times lett økt på rullen. Nå var det på tide å øke lengden, så jeg satset på å sykle meg igjennom de to første episodene. Totalt ble det 1 time og 50 minutt. Motstanden på rullen og på giret var det samme gjennom hele økten. Forsøkte å holde en jevn kadens på rundt 90.

Dagens økt fra SportTracks

For ca ett år siden fant jeg et veldig bra uttøyningsprogram på youtube som jeg har fulgt regelmessig, spesielt etter lange treningsøkter. Å gå gjennom hele programmet tar fort godt over en halvtime om det gjennomføres skikkelig, men det er verdt det, for bena og hoftene kjennes alltid fantastisk bra dagen etterpå. I dag ble det en gjennomgang av flere av øvelsene, totalt rundt 20-25 minutt

Intervalltrening med BTC

Etter Super Bowl og en natt med lite søvn hadde jeg tenkt å ta det med ro i dag. Var såpass trøtt etter jobb at det ble to timer på sofaen da jeg kom hjem. Våknet i 19 tiden og var så rastløs at jeg trengte å komme meg i litt fysisk aktivitet. Jeg kom meg i bilen og kjørte til fana stadion der BTC pleier å kjøre intervaller kl 20 hver mandag.

En gjeng på 10-12 stk hadde møtt opp i duskregnet på stadion. Temperaturen var 2-3 grader. Jeg startet med tre runder oppvarming. Deretter var det samling ved start, der folk satt i gang med individuelle program.

Jeg ble med tre andre, og vi avtalte å kjøre 10 stk 1000 meter (2 1/2 runde)  med et tempo på ca 4:15, inkludert 2 minutter med å gå de resterende 200 meter til start. Jeg merket alt på første runde at jeg ikke kom til å klare å holde tempoet på alle rundene, beina var såpass sure etter gårsdagens økt. Jeg holdt følge med gruppen de tre første kilometerene som gikk på 4:11, 4:08, 4:17. Så gikk det saktere for hver runde, 4:19, 4:23, 4:24, 4:41 og 4:36 på siste. Det fikk holde med 8 runder. Avsluttet med 3 runder med nedjogg, før flombelysningen ble slått av akkurat i det jeg jogget over linjen litt over kl 21. Totalt ble det ca 12 km.

Det ble 30 runder rundt banen. Bildet avslører at det ble kortere og kortere vei tilbake til start etter endt kilometer.

Artig å være med på felles intervalltrening med BTC for første gang. Håper å få til slik trening hver mandag utover våren.

Søndagstur med kamera (10km)

Følte meg veldig klar for en løpeøkt da jeg våknet. Men det var typisk Bergensvær ute, og jeg ble sittende å følge med på værradaren på yr for å finne en mulighet til å komme ut mellom regnbygene. Da var det greit at hele formiddagen i tv-guiden nærmest var tapetsert med direktesendt tvsport.

Enda en sportssøndag tilbrakt foran pc og tv med usunne mengder kaffe. Nå er også sykkelsesongen i gang, og jeg ble sittende å se på Tour of Qatar mens jeg ventet på oppholdsvær.

Tenkte at jeg skulle forsøke å ta med kamera ut på løpeturen. Forsøkte meg på et triks som jeg leste på løpebloggen til Espen (www.mosjonisten.com), der jeg puttet kamera opp i en pose sammen med en sånn anti-fuktighetspose som pleier å følge med når man kjøper elektronikk. 

Siden det var mye slaps ute, tok jeg på meg terreng-joggeskoene som er litt mer robust. Syntes skoene var tunge å løpe med på asfalt, og langt mindre vanntette en jeg hadde håpet på. Turen gikk langs den vanlige løypen som jeg pleier å ta, dvs fra Kismul langs gamle jernbanelinjen til osbanen.

Etter regn det meste av dagen, viste et sjeldent værfenomen seg et lite øyeblikk. Ellers var forholdene varierende langs osbanetraseen, for det meste var det bart og fint, men enkelte steder var det mye sørpe og vann.

En liten fotomulighet ved hamre bro, der noen svaner holdt til.

Totalt ble det ca 10 km. Syntes det gikk litt trått når jeg la i vei, men ble litt overasket når klokken viste at jeg holdt et tempo på 4:40. Bestemte meg for å snu ved hamre bro etter ca 5 kilometer. De første 5 gikk med et tempo på 4:55 pr km. Stoppet noen minutter for å ta noen bilder, før jeg løp tilbake med et tempo på 5:20 pr km. Egentlig en treningsøkt som var hverken fugl eller fisk. Må forsøke å skille bedre mellom rolige lange turer og tempo/intervall-økter fremover.

Var litt tungvindt å løpe med kamera, som hoppet og spratt i lommen på jakken hele veien. Må se om jeg finner en bedre måte løse dette på.

Siste ukes trening (uke 5)

Søndag 31.01: Årets andre løpetur. 14km rolig langtur fra kismul langs kalandsvannet til fana kirke og tilbake, som er deler av den samme traseen som maratonkarusellen går i. Har virkelig forsømt løpingen i vinter, og det merkes i beina. Beina var blytung, spesielt de siste kilometerene. Tempo ca 5:50 m/km

Mandag 01.02: En knapp time svømming i osbadet. Forsøkte meg på litt teknikk-drills, men det var vanskelig på grunn av mye folk i badet. Det ble vel rundt 1000 meter svømming totalt. For det meste med 50 meter crawl om gangen.

Det går greit å svømme rundt 50 meter, men så begynner jeg å stresse, og jeg kommer inn i en ond sirkel der jeg føler at jeg ikke får nok luft, som fører til at teknikken bryter sammen, som igjen fører til at pustingen blir verre. Da går det ikke mange sekundene før jeg må stoppe helt opp.

Tirsdag 02.02: En time rolig sykling på rullen. Etter jeg meldte meg på Bergen-Voss på søndag fikk jeg en umiddelbar trang til å starte forberedelsene til rittet. Sist jeg satt på sykkelen var i september. De siste dagene har jeg merket løpeturen fra søndag godt i beina, nesten litt overasket over hvor stiv og støl det er mulig å bli bare etter halvannen måned med minimalt med løping. Forsøkte derfor å sykle en time med lite motstand på rullen, og holde en kadens på rundt 90. Pulsen lå hele tiden mellom 130 og 145, som kanskje var i overkant høyt i forhold til hvor lett jeg syklet.

Onsdag 03.02: En time svømming i osbadet. Trente den siste timen det var åpent, som ga god plass i bassenget til å trene teknikk. Det gikk mer trått denne dagen, og det som jeg følte gikk bra på mandag, kjentes nærmest umulig ut i dag.

Merker at det å trene crawl-teknikk har likheter med å trene golfsving. Både effektiv svømming og riktig golfsving krever godt synkronisert teknikk. Får litt flashback-følelse fra tiden på driving-rangen. Jeg klarer bare å fokusere på en ting av gangen. De tingene som jeg har fokusert på bare minutter tidligere, forsvinner ut av hodet med en gang jeg forsøker på noe nytt.

Sliter litt med å sovne de dagene jeg har svømt. Det kjennes som jeg fortsatt ligger og ruller fra side til side i sengen når jeg lukker øynene. Jeg sover også dårlig den påfølgende morgenen, våkner ofte flere ganger før alarmen ringer og kroppen er generelt urolig. Tror forklaringen er at balansenervene blir påvirket av at jeg beveger hodet fra side til side når jeg crawler. Håper dette går seg litt mer til etterhvert som jeg får svømt litt mer.

Torsdag 04.02: En ny timeslang rolig sykkeløkt på rullen. Tenkte å kjøre samme økt som på tirsdag, men etter en halvtime syntes jeg det var for daft med så lite motsand, så jeg satt opp motsanden ett hakk på rullen, som resulterte i at pulsen gikk fra rundt 135 til 155. Merker godt at sykkelmusklene ikke har vært brukt på en stund. Fikk kjapt syre i lårene, selv om pulsen var lav. Tenker å vente med de litt hardere øktene, og bare kjøre slike rolige økter en stund fremover, men med økende varighet, slik at musklene får tilvendt seg.

Fredag 05.02: Treningsfri.

Lørdag 06.02: “Restitusjondag” Ble sent i seng, og sent opp. God tid til frokost, kaffe og lesing av aviser og blogger. Fulgte litt med på oppdateringer direkte fra ultraløpet Rocky Raccoon 100 på diverse nettsteder og twitter. Imponerende å se på tempoet til de beste løperene. Etter 5 kilometer passerte de beste på 21 minutter, som er bedre enn min egen PR på samme distanse, og fortsatt har de 155 km igjen av løpet!

Formen var ikke helt på topp, men siden det var siste dagen månedskortet på osbadet var gyldig, bestemte jeg meg alikevel for en svømmeøkt. Var i hallen rundt kl 16:30, halvannen time før de stenger. Igjen var det mye folk i bassenget, og siden effekten av gårsdagens eskapader enda satt godt i kroppen bestemte jeg meg for å gå tilbake til garderoben og gå i badstuen. Ble værende der i 15-20 minutter. Badstu må være en av de beste måtene å lette kroppen dagen derpå, jeg følte meg straks mye bedre når jeg kom ut igjen. Det ble en time med lett svømming, og enkel teknikk-trening.

Har et mål om å lære å svømme crawl i vinter, og nå har jeg forsøkt meg i en måneds tid. Med tanke på at jeg var helt grønn når jeg startet, så har jeg kommet ganske bra igang, men jeg har fortsatt langt igjen til å kunne svømme lengre strekninger. Tanken på at jeg skal klare å svømme crawl hele distansen på sprint- og olympisk-triathlon til sommeren virker langt unna. Nå blir det en liten pause fra svømmingen før jeg igjen har tenkt å kjøpe nytt månedskort.