Sommerkarusell og sommersolverv

Mandag: Under oppvarming følte jeg meg blytung i beina og angret litt på at jeg meldte meg på. Bestemte meg derfor å stille litt bak i feltet og ta det litt forsiktig. Men det er rart hvordan tankene forandrer seg når startskuddet går. Jeg løp meg oppover i feltet inne på stadion. Jeg hadde fått med meg at det var ny løpetrasè, men hadde ingen anelse hvor den gikk. Jeg fulgte bare etter de andre, og så hvor det bar hen.

Følte meg overraskende pigg da jeg passerte kjeglen som markerte 2 km på 8 minutt. Her oppdaget jeg at den nye trasèen var mer kupert enn den forrige, og det begynte plutselig å gå mer trått. På den siste kilometeren var jeg fryktelig tung. Pulsklokken viste at tempo var nede i 5 minutt per kilometer.

I den siste lille kneiken opp mot målgang tok jeg ut det siste jeg hadde, og med noe som lignet en mellomting av en skiløper som slenger foten over målstreken og et fotballspark i løse luften, så fikk jeg slengt høyrefoten og den nyregistrerte EMIT-brikken over målstreken. Sparte kanskje et helt tiendedels sekund på den middelmådige tiden. Må helt sikkert ha sett latterlig idiotisk ut. Men kanskje det var det som skulle til for å komme under 22 minutt, kom i mål på 21.59, 30 sekunder bak pers. Blir spennende å se hvor mye det er mulig å forbedre seg på to uker, og om jeg kan komme meg under 20 minutter i løpet av sommeren.

Tirsdag: Fin tur til raudlibøen og tilbake. Totalt 15 rolige kilometer, 8 på asfalt og 7 på traktorvei og sti. Langs veien var traktorene i gang med slåtten, og jeg kom i skikkelig sommerstemning av lukten av nyklippet gress. Ble sent før jeg kom meg ut i dag også, men hva gjør vel det når det er årets lyseste dag og det er perfekt løpevær med solskinn og lun temperatur. Var første gang jeg løp denne veien, og denne går nok inn i listen over faste trasèer.

Lite som minner mer om sommer enn lukten av nyklippet gress

På vei mot Raudlibøen

Raudlibøen