Halvmaraton i nydelig vårvær

Fredags-kvelden ble tilbragt på konsert med Lambchop på kvarteret. Det som opprinnelig var tenkt som en rolig kveld endte alt for sent. Jeg våknet etter knappe 6 timers søvn, fikk meg frokost og kaffe, og følte meg straks litt mer klar for årets andre halvmaraton på maratonkarusellen.

Lambchop 

Plutselig fikk jeg dårlig tid med å komme meg avgårde. Jeg hadde ikke klargjort noe, og det ble mye rot for å finne frem til alt jeg trengte. Jeg oppdaget at både pulsklokken og mp3-spilleren nærmet seg tomt batteri, jeg håpet bare at de ville holde gjennom hele løpet. Så langt i år har jeg bare brukt tykke og varme treningsklær, så det ble mye frem og tilbake med å lete frem til riktig bekledning.

Var litt seint ute på Fana stadion, men jeg fant til slutt en parkeringsplass. Fikk tid til en runde oppvarming på stadion før jeg fant ut at det var så varmt at jeg måtte kaste vindjakken. Jeg endte opp med å løpe i shorts og en kortermet trøye.

Ved start var jeg helt bestemt på at jeg skulle ta det forsiktig i et sakte tempo. Men da starten gikk, befant jeg meg plutselig i en gruppe som løp i et tempo på rundt 4:50 pr kilometer, noe som var kjappere enn jeg hadde tenkt. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men jeg tror at når været var så fint og varmt, så husket jeg plutselig hvor godt det var å løpe. For bare noen dager siden var det mørkt, surt, regn og tåke, og nå var det plutselig blitt en helt annen årstid. Det var rett og slett veldig artig å løpe i shorts i solskinn, så jeg glemte alt om at jeg skulle ta det med ro.

Holdt et jevnt tempo hele veien, og jeg ventet på at jeg skulle sprekke når jeg nærmet meg slutten. Men til min overraskelse følte jeg meg bra i beina hele veien. Jeg ventet også på at klokken skulle slå seg av pga strømmangel. Det skjedde ikke, men rundt halvveis i løpet kom det i stede en beskjed om at minnet på klokken var fullt, slik at alt av kilometer-tid og tempo sluttet å fungere. Jeg bestemte meg derfor å ikke se på klokken resten av løpet, og bare nyte å løpe i det fine været.

Av alle steder i kroppen jeg kunne få vondt, så var det faktisk skuldrene som plaget meg mest på slutten. Jeg tror det skyldes at jeg i det siste har brukt en del tid på å svømme. Jeg løp i mål på rett over 1.43, som var minst 10 minutter bedre enn jeg hadde forestilt meg da jeg sto ved startstreken.

Nydelige forhold på Fana stadion

Velfortjent bruk av dagens premie.
Håper på å ha flere av disse ved slutten av året.

Ser frem til å komme meg mer ut å løpe og sykle nå når dagene blir lengre og lysere. Husker jeg hadde en lignende åpenbaring i fjor da finværet plutselig kom. Godt at mørketiden nå er over, håper bare at været blir bedre enn det har vært i vinter.

Skitur til Ustetind (1376m) fra Geilo

Vinterferie på Geilo og pent vær, da måtte jeg bare komme meg ut på en langtur. I turistinformasjonen i sentrum fikk jeg et lite utbrettbart kart over løypene på Geilo og omegn. Jeg så meg ut turen til Ustetind som et bra mål. Fjellskiene hadde jeg latt være hjemme, så de vanlige langrennskiene fikk duge. 

Jeg startet ved broen i sentrum, og fulgte det som kaltes Pariserløypa oppover langs Geilolia. Dagen før var det storm og regn, men det klarnet opp om natten. Da jeg våknet var temperaturen -8, dette hadde gjort at det som var våt snø nå hadde fått en konsistens som betong.

Det gikk sakte oppover, og med langrennsski med spenn og hverken stålkant eller ski-feller, var det tungt og upraktisk å gå på den ujevne isen. Jeg forsøkte å ta av skiene og gå med skiskoene, men det var like håpløst. Stegjern var nok det eneste som hadde fungert her. Jeg vurderte flere ganger å snu og gi opp, og jeg angret på at jeg ikke hadde tatt stolheisen opp.

Jeg brukte over en time på å komme meg opp mot Hakkestølen. Heldigvis bedret det seg da jeg kom litt opp i høyden og det flatet ut. Her var det fine preparerte løyper innover fjellet, og tempoet og humøret kom seg kjapt.

Jeg gikk videre innover mot Grønebakken, og jeg traff på mange andre som var ute på tur. Jeg merket godt at det var denne uken vestlandet hadde vinterferie, siden de fleste som jeg traff snakket bergensdialekt.

På Grønebakken ble det tid til en liten rast. Kjøpte varm kakao og vafler, når det samtidig var litt varme fra solen var det helt perfekt å sitte ved veggen og slappe av.

Grønebakken

Jeg gikk videre langs den preparerte løypen på nordsiden av Ustetind, her var det relativt flatt, og siden smørningen på skiene hadde blitt slitt bort, gikk det nå ganske kjapt å stake.

Trollgjerder bidrar ikke akkurat til en finere naturopplevelse

Jeg kom etterhvert til krysset der skiløypen fra Ustaoset kommer opp. Jeg kom da inn på løypen som er vanlig å gå når man skal til Tuva-hytta. Et lite stykke lengre borte tok jeg av ved skiltet som pekte oppover mot Ustetind. Her var det igjen veldig isete og forblåst.

Ustaoset med Hallingskarvet i bakgrunnen

Siste stykket mot toppen

Løype som kommer opp fra vest

De siste hundre meterne mot toppen vekslet det mellom å være bart og isete, og jeg måtte ta av meg skiene for å komme opp. På toppen var det flott utsikt i alle himmelretninger, fra Hårteigen i vest, Hallingskarvet i nord, og Gaustadtoppen i sør-øst.

Toppvarden retning vest med langstrakt utsikt utover Hardangervidda

Toppvarden retning nord mot Hallingskarvet

Skiløpere på vei mot Tuva

Vestover retning Finse

På vei ned igjen

Jeg hadde håpet at det skulle gå kjapt ned igjen, men slik gikk det ikke. Jeg var såpass mør i beina at jeg fikk kramper i plogemuskulaturen hver gang det kom en bakke. Det gikk derfor i rykk og napp hele veien, og jeg måtte flere ganger stoppe helt opp for å hvile. Kjørte til slutt inn i nedfarten til skitrekket på Geilolia for å ta meg ned igjen til sentrum. Alt i alt en fin tur. Hadde ingen GPS-klokke på meg, men ut fra skiltene langs løypene, så tror jeg hele turen ble rundt 30 km.

Vinterferie på Geilo med mye skigåing

Da var vinterferien over for denne gang. Ferien ble i år tilbrakt på Geilo. Tross beskjedne snømengder var det godt å komme bort fra regn og storm på vestlandet. Været var varierende med alt fra regn, snøstorm og fine perioder med sol.

Det ble tid til mye langrenn, for det meste i løypene nede ved Geilo sentrum og i løypene rundt Ustedalsfjorden. Langrennsskiene har for det meste stått ubrukt i vinter, derfor ble jeg ganske stiv og støl etter dagene på ski. Allikevel var det godt å bruke muskulaturen som er lite brukt ellers i året.