Skitur til Tveitakvitingen (1299m)

Jeg hadde tenkt å ta fri fra jobb hele påskeuken, men etter at yr.no meldte dårlig vær, så tenkte jeg at det kunne være greit å jobbe, og heller ta fri senere dersom været tillot en skitur. Da denne anledningen endelig kom, tok eg og Sverre turen til Tveitakvitingen.

Da vi nærmet oss Kvamskogen syntest vi at det var bekymringsfullt lite snø å se, og vi ble usikker på om turen i det hele tatt lot seg gjennomføre. Vi parkerte ved Furedalen i 10-tiden, heldigvis kunne vi se at det var snø i skisporet fra parkeringsplassen. Vi smurte på med mye rødt klister, det ble et voldsomt griseri, vi fikk skiftet sko og klær, og etter noen minutter var vi klar til å legge avgårde. 

Lite snø ved start i Furedalen

Det var relativt lite snø i sporet oppover, men det virket som prepareringsmaskinen hadde skuflet over snø enkelte steder der snøen tidligere hadde smeltet, så vi slapp heldigvis å ta av skiene. Det var allikevel en del kvister og steiner som stakk opp enkelte steder. Vi gikk kjapt opp til negerlandsbyen. Her ble det en kjapp rast for påfyll av engergi

Varmt i solveggen ved nergerlandsbyen

De preparerte løypene slutter ved bakkene opp mot nordsiden av Såta. Her besto underlaget for det meste av en is-skorpe, med tung og våt råtten snø under. Selv om solen varmet godt, så hadde det vært minusgrader om natten. Dette gjorde det utfordrende i bakkene. Ofte gav is-laget etter, og skiene sank ned i den tunge snøen under. Videre opp stueveggen hadde solen alt smeltet vekk is-laget. Her ble det tungt å gå, og fikk man for mye vekt på stavene, så gikk også disse dypt ned i snøen. Noe som førte til at jeg gikk på en seriøs tryning frem over skiene. Siden snøen nærmest hadde sørpekonsistens, gikk hendene rett gjennom underlaget, og jeg fikk grovkornet og bikkjekald snø til langt opp på armene. Snøen var så grovkornet og isete at hendene ble skrapet til blods.

 

Fra Gråfjellet mot toppen

Under det meste av turen har man god utsikt over Hardangerfjorden og Folgefonna

Etter stueveggen kom vi opp mot Gråfjellet, herfra og opp mot toppen var forholdene perfekte. Her bestemte vi oss for å ta på skifellene. Jeg oppdaget da at jeg hadde gått over en hundebæsj med den ene skien. Å få "Is i rubben" må fortone seg som et langt hyggeligere problem enn å få "Bajs i klistret". Jeg fikk uansett fjernet svineriet på et vis, og når snøen var tørr, fast og fin, gikk det kjapt med skifellene opp mot toppen. Vi hørte også noen tunge drønn i det fjærne, i noen få sekunder var jeg bekymret for at det var tordenvær på vei. Men siden det nærmest var skyfri himmel, så konkluderte vi kjapt at det måtte skyldes arbeid på den nye hardangerbroen.

De siste bakkene opp mot toppen

Det var varmt og fint i solen , og vi gikk med solbriller og kortermet skjorte hele veien. Vi brukte ca 3 timer og 30 minutter opp. GPS-klokken viste at det var akkurat 1000 meter akkumulert stigning fra bilen, og at turen opp er akkurat 10 km lang. Parkeringen ved furedalen ligger på ca 340 meter, toppen ligger på 1299 meter. Det var ikke så mange andre som var ute denne dagen, men vi møtte en og annen person. Vi traff vel 10-15 totalt på hele turen.

Sverre nærmer seg dagens mål

Toppvarden

Litt vind på toppen

På toppen blåste det lett. Da var det greit å få på seg ei tørr ullskjorte, fleece og vindtette klær. Og med litt varm kakao og noen skiver var det herlig å sitte og nyte utsikten på toppen. 

Rosendalsalpene

Flere var ute denne tirsdagen

Forholdene for nedkjøringen ned mot Gråfjellet var glitrende, det var omtrent som å kjøre i en preparert slalombakke. Det fikk meg til å ergre meg litt over at jeg ikke har benyttet anledningen til å komme meg  i skitrekket i år. Da vi kom lengre ned ble det straks mer utfordrende. Ned stueveggen og ned fra Såta fikk virkelig lårmuskulaturen kjørt seg. Det var enten vanskelig å svinge i den råtne snøen, eller vondt å få stålkantene til å få grep på isen.

Utfordrene forhold ned Stueveggen og ned fra Såta

Totalt brukte vi litt under 6 timer på turen. Alt i alt en bra slutt på skisesongen i år. Håper jeg får anledning til flere og lengre skiturer neste vinter.

Vis Tveitakvitingen i et større kart