De siste dagene før påskeferien lå alt til rette for en perfekt ferie. Snøen var forlengst smeltet, solen skinte og himmelen var blå. Jeg hadde planlagt å sykle så mye jeg klarte i hele ferien. Men plutselig en morgen våknet jeg til neseblod, sår hals, tett nese og kløe i øynene.
Jeg har siden jeg var liten vært plaget med gresspollen-allergi, men de siste tre årene har det vært bjørkepollen som har vært mest plagsom. Og denne våren så har det vært verre enn jeg noensinne har opplevd tidligere. Så dermed ble jeg for det meste værende inne i påsken, og alt håp om å få trent litt på sykkel ute i finværet gikk fløyten. Heldigvis klarte jeg å komme meg vekk fra pollen med to fjellturer, og det gjorde godt.
Med bare en drøy måned igjen til Bergen-Voss, så har hele oppkjøringen i år vært en liten katastrofe. Jeg har ikke fått trent slik jeg hadde tenkt i det hele tatt. Jeg ser på treningsloggen i Sportstracks at jeg hadde brukt langt mer tid på sykkelen på dette tidspunktet i fjor enn nå. Men med gjennomføringen av halvmaraton for noen uker siden, så er nok grunnformen min bedre nå. Forhåpentligvis kan jeg komme meg ut på litt lengre turen om to til tre uker når pollenspredningen begynner å minke igjen. Da blir det nok en kort men intensiv treningsperiode.
Lite snø i påsken, men påskeliljene var hvert fall på plass
Den som kan lage pollenfrie bjørketrær skal jeg lett nominere til Nobels fredspris
No livnar det i lundar. Godt å se at det begynner å bli grønt rundt omkring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar