Løpetur i Aberdeen tidlig søndag morgen

Etter noen dagers opphold i Aberdeen i forbindelse med jobben, følte jeg at det var på tide med litt mosjon. Utskeielsene på lørdagskvelden var relativt forsiktige, så formen var såpass bra at jeg var klar for en løpetur tidlig søndag morgen. Jeg hadde en time til rådighet før jeg måtte komme meg tilbake til hotellet for å dusje, sjekke ut og få meg en solid engelsk frokost. Deretter var det bare tid og vei for å komme seg til flyplassen.

Etter å ha ligget og hørt regnet tromme utenfor vinduet om natten, var det heldigvis opplett da jeg våknet. Jeg fikk på meg løpeklærene og 10 minutter etter jeg sto opp var jeg på vei ut. På Google maps hadde jeg sett meg ut turen på strandpromenaden langs Aberdeen Beach. Jeg hadde en vag fornemmelse av hvilken retning jeg skulle ta for å komme ned dit.

Rolig i hovedgaten Union Street tidlig på søndag morgen

I min iver etter å komme meg ut, klarte jeg å glemme kartet på rommet, så jeg forsøkte så godt jeg kunne å følge med på gatenavnene, slik at jeg kunne følge samme vei tilbake til hotellet.

Aberdeen er kjent som Granitt-byen, siden nesten alle bygningene er bygget av den samme lyse granitten som ble tatt ut fra et stenbrudd i nærheten. Gatene er fin å løpe i og for det meste av brostein og asfalt. Litt utfordrende ble det å krysse alle de små veikryssene når jeg løp inne i sentrum. Det var fort gjort å glemme at bilene kjører på andre siden av veien, og jeg måtte hele tiden trippelsjekke i begge retninger før jeg løp over. Heldigvis var det lite trafikk på det tidspunktet jeg var ute.

Sørover langs promenaden mot innseilingsleden til Aberdeen

Retning nordover langs promenaden der jeg løp

Jeg hadde tenkt å løpe en annen vei tilbake til hotellet, men uten kartet tok jeg ikke sjansen. Tiden var blitt litt knapp, så om jeg hadde løpt meg vill i gatene hadde jeg risikert å ikke rekke flyet.

Været kunne vel kalles typisk bergensvær, med lett yr og grått, lavt skydekke. Men det var allikevel ganske forfriskende å løpe langs promenaden og høre på det konstante bruset fra bølgene, samtidig som det blåste salt og frisk sjøluft inn fra nordsjøen. I disse tider var det et herlig etterlengtet avbrekk fra pollenhelvetet.

Tydelig at Aberdeen er en stor oljeby. Hele sjølinjen var full av supplyskip som ventet på å komme i land

På vei tilbake samme vei som jeg kom fra

Traff ikke så mange andre løpere på turen, men de fleste hilset og sa noe som jeg ikke helt fikk med meg. Trolig var det noe med Doric dialekt, som er en skottsk aksent som er utbredt i Aberdeen. "Fit like?" er vist en vanlig måte å hilse folk, og betyr noe sånt som "How are you doing?"

På vei tilbake til hotellet. De fleste skotske byer har et Mercat Cross , som var et sted der handelsmenn kunne møtes. Her i enden av Union Street.

Totalt ble det ca en times tur, og jeg vil tro at lengden ble omtrent en mil. Kjekt å kunne utforske byen med joggeskoene på. Allikevel var det godt å komme tilbake til et solfylt Bergen med 23 grader, får bare inderlig håpe bjørkepollen har tenkt å roe seg nå...