Halvmaraton på maratonkarusellen (21 km)

Jeg er tydligvis ikke B-menneske lenger. Jeg håpet på å få en god og lang natts søvn for å lade batteriene skikkelig før løpet, men kl 7.15 mente kroppen at det ikke var behov for å sove mer, og jeg bråvåknet og var plutselig lys våken. Siden løpet starter kl 12, ble det en rastløs morgen med mye tid å slå ihjel.

Jeg var på plass en halvtime før start og fikk hentet startnummer og nykjøpt EMIT-brikke. Starten gikk og jeg tok følge med en gruppe som holdt et tempo på rundt 4:40 pr km. Kjente meg litt tung i starten, men det løsnet litt etterhvert. De første fem kilometerene gikk på 22:53

De siste dagene har jeg brukt en del tid på å lete etter min iPod nano som jeg har klart å rote vekk. Letingen var forgjeves, så jeg måtte belage meg på å løpe uten musikk for første gang på en distanse lengre enn 5 km. Men takket være arrangøren, som spilte musikk under oppvarmingen på stadion, så fikk jeg plantet låten Belive av Cher i hodet. Gjennom hele løpet tok jeg meg i å nynne på det forbanna refrenget fra sangen. Neste gang MÅ jeg ha med en mp3-spiller, jeg trenger virkelig å få koblet ut hjernen med musikk når jeg løper.

Jeg merket raskt at jeg hadde for mye klær, og ved hamre bro kastet jeg fra meg hanskene. Irriterte meg litt over at jeg ikke hadde kledd meg lettere, for det var til tider ubehagelig varmt. Ti kilometer ble passert på 46:39 og passering halvveis rundt 49.50.

Følte jeg klarte å holde et jevnt tempo, men på drikkestasjonen var det lett å komme ut av rytmen. Å drikke fra glass mens jeg løper er kanskje noe jeg burde klare bedre. Ved den ene stasjonen tok jeg et glass med cola, men det meste av drikken havnet alle andre steder enn i munnen. Det ble et skikkelig griseri, og resten av løpet var både ansikt og hender irriterende klissete fra colaen.

15 km ble passert på 1:10:58. Ved Titlestad hadde noen unger satt opp sin egen lille drikkestasjon. Jeg løp mot de for å få en kopp, men jeg oppdaget at de delte ut vann fra mammas porselenskopper. Jeg forsøkte å fortelle at de måtte ha pappkopper, men jeg var så andpusten at jeg bare snøvlet. Jeg fikk såvidt med meg at den ene ungen sa "Hva sa han?" i det jeg løp videre.

Jeg har ikke løpt lengre distanser enn rundt 17 kilometer på treningsøktene i vinter, så jeg kjente det bra i beina mot slutten. Etterhvert ble det en del løpere som passerte meg. Spesielt var siste bakke opp mot fana stadion vond, og jeg var på vippen til å begynne å gå, men da jeg kom meg over toppen gikk de greit å fullføre i noenlunde anstendig form.

Løp ved siden av en fyr på løpebanen inn mot mål. Blytung i beina forberedte jeg meg på å ta ut det siste av krefter til det som kanskje ble en liten spintduell inn det siste stykket til mål. Men jeg oppdaget at han bare var inne til vendig, og skulle løpe hele traseen igjen for å fullføre full maratondistanse. Da jeg var kommet i mål var jeg så sliten at jeg nesten ikke kunne forstå hvordan folk klarer å løpe hel-maraton. For ikke så snakke og om distansen til ultraløperene, som løper samme runden hele fem ganger!

Dagens fangst. Mitt første glass fra maratonkarusellen.

Kom i mål på 1:43:04 på klokken med snitt-tempo på 4:51 pr km, noe som jeg er fornøyd med. Det er ca fem minutter bedre enn første halvmaraton som jeg gjennomførte på Fanaløpet i høst. Artig å forsøke seg på halvmaraton igjen, jeg må få til å løpe en ny om ikke så lenge, da forhåpentligvis med et jevnere tempo hele løpet igjennom. Men nå er det bare sykling og Bergen-Voss som har fokus de neste to månedene.