Rundt Gullfjellet med regn og "motvind hele veien"

Med to uker til Bergen-Voss var det på tide med årets første runde rundt Gullfjellet. På vær-radaren til yr virket det som nedbøren havnet nord for Bergen, så jeg tok sjansen på opphold. Samtidig blåste det ganske bra ute, frisk bris i følge yr, noe som tydet på at det kom til å bli en ganske luftig runde.

Jeg hadde god medvind ned til Nesttun og videre til Arna. Men akkurat i det jeg rundet Garnes var det som å sykle rett i en vegg av vind, og bare noen få minutter senere åpnet slusene seg fra oven og i løpet av noen få sekunder var jeg gjennomvåt. Jeg vurderte en stund å sykle hjem igjen, men jeg tenkte at jeg fikk motvind uansett hvilken vei jeg tok, så det var like greit å fullføre runden. Kontrasten kunne ikke vært større. Fra å ha kost meg med å cruise igjennom grimesvingene i rundt 40 km/t, føltes det nå som det knapt gikk fremover samtidig som regnet pisket i ansiktet.

Bare to uker til jeg skal følge skiltet til Voss

Langs veien mot Trengereid

Syklet videre opp Trengereidsvingene og over Gullbotnen. På toppen var det så ufyselig at jeg vurderte å gjøre slik som de fleste andre elitesyklister gjør når de bli lei, å ringe til mamma og spørre om hun kunne komme å hente meg. Men jeg slo fra meg tanken og syklet videre ned bakkene mot Samnanger.

I det jeg skulle bremse ned for å ta inn på veien til Os, merket jeg at jeg nesten ikke hadde noe bremseeffekt, og det endte med at jeg trillet nesten hundre meter for langt før jeg fikk stoppet og snudd. Ble litt skremt av bremsene, og samtidig lettet over at jeg ikke hadde måttet nødbremse tidligere i en annen situasjon, det kunne endt ille.

Nå regnet det så voldsomt at jeg stoppet i et buss-skur for å vente til det roet seg. Fikk meg litt mat, og jeg fant en gammel avis som jeg brukte til å rengjøre hjulene som var full av sand og skitt, slik at jeg ikke risikerte å komme i en lignende situasjon med bremsene. Videre langs Samnangerfjorden fikk jeg igjen vinden og regnet rett i fleisen, og det var litt kjipt å sykle tungt og knapt forflytte seg fremover i 20 km/t.

Jeg visste at bollebutikken normalt har åpent til kl 14 på lørdager, men forrige helg holdt de åpent lengre pga mange syklister. Jeg hadde et lite håp om at de skulle ha åpent når jeg syklet forbi, og jeg brukte tanken på varm kaffe og skillingsboller som motivasjon til å komme meg videre. Men da jeg syklet forbi viste det seg å være stengt. Regnet begynte nå heldigvis å gi seg, og litt seinere kjørte jeg inne på et område med tørr asfalt! Så store lokale forskjeller kan det altså være. De siste 15-20 kilometrene gikk ganske greit etterhvert som jeg begynte å tørke litt opp.

Totalt ble det knappe 90 kalde km på 3 timer og 40 minutter inkludert pause. Turen ble en skikkelig kald fornøyelse, og jeg hadde knapt følelse i tærene da jeg kom hjem. Konklusjonen fra turen må bli at jeg må tenke godt igjennom bekledingen til Bergen-Voss dersom været blir lignende, og jeg må trolig gå til anskaffelse av mer sykkelbekledning.