Pollenpåske med minimalt med sykling

De siste dagene før påskeferien lå alt til rette for en perfekt ferie. Snøen var forlengst smeltet, solen skinte og himmelen var blå. Jeg hadde planlagt å sykle så mye jeg klarte i hele ferien. Men plutselig en morgen våknet jeg til neseblod, sår hals, tett nese og kløe i øynene.

Jeg har siden jeg var liten vært plaget med gresspollen-allergi, men de siste tre årene har det vært bjørkepollen som har vært mest plagsom. Og denne våren så har det vært verre enn jeg noensinne har opplevd tidligere. Så dermed ble jeg for det meste værende inne i påsken, og alt håp om å få trent litt på sykkel ute i finværet gikk fløyten. Heldigvis klarte jeg å komme meg vekk fra pollen med to fjellturer, og det gjorde godt.

Med bare en drøy måned igjen til Bergen-Voss, så har hele oppkjøringen i år vært en liten katastrofe. Jeg har ikke fått trent slik jeg hadde tenkt i det hele tatt. Jeg ser på treningsloggen i Sportstracks at jeg hadde brukt langt mer tid på sykkelen på dette tidspunktet i fjor enn nå. Men med gjennomføringen av halvmaraton for noen uker siden, så er nok grunnformen min bedre nå. Forhåpentligvis kan jeg komme meg ut på litt lengre turen om to til tre uker når pollenspredningen begynner å minke igjen. Da blir det nok en kort men intensiv treningsperiode. 

Lite snø i påsken, men påskeliljene var hvert fall på plass

Den som kan lage pollenfrie bjørketrær skal jeg lett nominere til Nobels fredspris

No livnar det i lundar. Godt å se at det begynner å bli grønt rundt omkring.

Skitur til Horndalsnuten (1461m)

Da var skisesongen definitivt over for denne gang. Siden det ikke ble en skitur i går, bestemte jeg meg for å reise litt lenger for å komme til snøen og for å komme meg på en bra topptur. Valget ble Horndalsnuten som jeg har sett opp på de siste gangene jeg har vært på Voss, og tenkt at jeg måtte klare å komme meg opp der en gang. Etter å ha googlet litt rundt, fant jeg ut at jeg kunne kjøre til Øvre Fenne som ligger på rundt 500 meter og gå på ski de rundt 8-9 kilometerene til toppen. På ut.no sin kart-tjeneste fant jeg frem til området jeg skulle gå i, og jeg printet ut dette som et turkart. Resultatet ble overaskende bra.

Horndalsnuten sees bra fra Voss sentrum

Toppen tar seg bra ut fra Vossavangen

Ved start på Fennestølane

Jeg hadde en noenlunde grei oppfatning av hvilken retning jeg skulle ta da jeg la i vei. Men da jeg kom til Fennestølene gikk skisporene i alle mulige retninger. Jeg forsøkte å gå etter en familie som var tungt lastet med store ryggsekker, jeg tenkte at de kanskje hadde tenkt seg samme sted som meg. På kartet var det to veier til toppen, en på nordvest-siden av Byrsetteggi, og en på sørøst. Familien gikk på sørøst-siden, så jeg gikk samme vei. Men ikke før de var kommet litt opp i fjellsiden, så satt de seg ned og gjorde seg klar for full påske-camp i solen. Jeg fortsatte videre i en omtrentlig retning ut fra kartet. Plutselig var det ikke flere skispor, og snøen var blitt skikkelig tung og våt på solsiden av fjellet. Her gikk det sakte og trått. Enkelte steder var det så lite snø at jeg  måtte gå over lyng og brake for å komme meg videre, noe som resulterte i masse rask og dritt i klisteret. Etter en stund kom endelig dagens mål til syne, og jeg ble litt usikker på om jeg i hele tatt kom til rekke frem slik snøforholdene var.

Dagens turmål kom til syne da jeg rundet sørsiden av Byrsetteggi.

Løypen gikk inn i dette skaret før den gikk bratt oppover mot toppen til høyre i bildet

Toppen ligger oppe til venstre, jeg fulgte samme vei som skiløperene på bildet

Kom opp denne veien. Var ganske bratt det siste stykket mot toppen. Lønahorgi kan såvidt skimtes i disen øverst i bildet.

Rundt 150 meter igjen til toppen her

Etterhvert som jeg kom meg opp i høyden ble snøforholdene bedre, og tempoet kom seg en del. I det jeg nærmet meg toppen var vinden gått fra å være lett, til å bli ganske intens. Jeg hadde ikke mye klær med meg, så det ble en kort rast på toppen.

Bilde tatt fra toppen retning nordøst langs Raundalsryggen.

Dessverre var det mye dis denne dagen, så jeg fikk knapt tatt et eneste brukbart bilde fra toppen. Sikten var så dårlig da jeg var ved varden, at jeg så vidt kunne se ned til Voss sentrum. Det var jo ganske kjedelig, for utsikten herfra skal vistnok være fantastisk. Jeg får se om jeg får avlagt toppen et besøk en annen gang, da forhåpentligvis med bedre sikt.

Det var artig å kjøre ned igjen i den fine snøen fra toppen. Det gikk ganske kjapt å komme seg ned igjen. Jeg valgte å gå den andre veien rundt Byrsetteggi på veien tilbake. Dette var nok den vanlige veien, siden det her var oppgåtte skispor. Totalt ble det rundt 1300 meter akkumulert stigning på 16.5 km. Totalt brukte jeg ca 4 timer og 15 minutter, med ca 3 timer opp, 15 minutter på toppen og en time ned.

Og med det var skisesongen over for denne gang. Nå gjenstår det bare å få rengjort skiene og få satt de vekk til neste vinter.





Vis Skitur til Horndalsnuten i et større kart

Tur til Søre Gullfjellstoppen (aka Sydpolen) (962m)

De siste dagene har jeg merket at bjørkepollen-sesongen er i gang for fullt. Til tross for en påfølgende solid allergi-forkjølelse, så måtte jeg allikevel komme meg ut på en påsketur i finværet. Jeg hadde lyst på en siste skitur for vinteren, og ut fra en artikkel jeg leste på bt.no så forstod jeg det slik at det var nok med snø for en skitur ved gullfjellet, og et etterlengtet avbrekk langt vekke fra den plagsomme bjørkepollen.

Jeg kjørte inn til Osevann og etterhvert som jeg nærmet meg kunne jeg med økende bekymring konstatere at jeg knapt kunne se en eneste snøflekk. Ved parkeringsplassen kunne jeg ikke se noen andre med ski, men derimot mange folk i shorts og joggesko. Det virket som jeg var for optimistisk når det gjaldt skituren, så skiene og skiskoene ble lagt igjen i bilen mens jeg la i vei opp mot redningshytten i joggesko.

Lite snø fra parkeringsplassen og opp til redningshytten

Fra redningshytten og videre oppover var det bra med snø, dagens mål "Sydpolen" i midten av bildet

Fra parkeringsplassen opp mot redningshytten var det bart nesten hele veien. Men ved redningshytten var det en god del med snø, og her var det flere som gikk på ski. Det virket som det var mest snø på denne "mellomhøyden". I lavlandet var snøen smeltet, mens i høyden har den trolig blåst bort tidligere.

På fjellryggene var det for det meste bart, mens nede i søkk og daler var det snø. Det gikk greit å finne en sti mot toppen som for det meste gikk på fjell og barmark. Men det var også mulig å finne en linje med snø der man kunne ha gått på ski hele veien til toppen. For det meste var snøen hard og fast, men enkelte steder der snøen hadde slush-konsistens var det lett å tråkke igjennom.

Skiløpere på vei opp korketrekkeren

To personer på vei ned fra toppen, samme sted som jeg gikk opp.

Ikke langt igjen til toppvarden

Samnangerfjorden og Svenningen mot Sørøst

Utsikt over Haugsdalen med Søtefjellet, Toro og Hausdalshorga

Ved toppvarden

Brukte ca 1 time og 50 minutt opp, og det var fint og varmt når man fant ly fra vinden på toppen. Ble sittende der ca en time. Var ganske disig, så utsikten var ikke så mye å skryte av denne gangen.

Mange hadde tatt turen til redningshytten for å oppleve snø og  påskesteming

Vis Tur til søndre gullfjellstoppen (sydpolen) i et større kart

Rolig sykkeltur på ukjente veier (62 km)

I dag våknet jeg til fuglekvitter og fint vær, så jeg bare måtte komme meg ut på en kort og rolig sykkeltur, selv om jeg var småsliten i beina etter gårsdagens halvmaraton. Etter den kalde fornøyelsen på årets første sykkeltur, var jeg også veldig spent på å teste ut de nye sykkelhanskene fra Rapha.

Nyinnkjøpte Rapha Pro Team Gloves Godt fornøyd med hanskene

Jeg syklet først til Kaland, og tok inn Kismul for å se om løpehanskene jeg kastet fra meg i går fortsatt var der. Det var de, de lå akkurat der jeg kastet de fra meg. Fortsatte videre til Stend og tok så over til Grimseidsveien, et sted jeg knapt har vært tidligere, selv om jeg bare bor rundt 1 mil unna. Syklet videre til Hjellestad marina, før jeg snudde tilbake til Blomsterdalen.

Flere ganger måtte jeg ta frem telefonen og bruke GPS'en og google maps for å finne ut hvor jeg befant meg. Siden jeg var i humør for å utforske nye steder der jeg aldri har vært før, så syklet jeg fleslandsvegen til Flesland(?). Var ikke klar over at det var et stedsnavn annet enn flyplassen før jeg la merke til det på kartet. Jeg syklet uansett vestover på sørsiden av rullebanen før jeg syklet nord så langt jeg kunne. Ble stående å se litt på flyene som landet og tok av. Syklet så tilbake til Blomsterdalen og Ytrebygda og nord til Straume. Her var det lagt en helt ny og veldig flott sykkelsti. Fint å se at kommunen prioriterer slikt.

En liten rast ved Gamlehaugen. Her var sykkelstativet fullt av sykler, tydlig at det er et populært område for en søndagsutflukt

Deretter syklet jeg Straumevegen til Gamlehaugen der jeg tok en liten matpause. Følte meg egentlig veldig grei i beina, så vurderte å sykle litt lenger, men jeg bestemte meg for å sykle hjem igjen over vallaheiene. Totalt ble det 62 km på ca 2 t 40 m. Svært mange syklister ute i finværet i dag, tydelig at sykkelsesongen nå er i gang.

Etter en varm dusj var det dags å følge med på Paris-Roubaix, samtidig som det ble litt "restitusjon" i vårsolen på terrassen sammen med en god belgisk øl.

Halvmaraton på maratonkarusellen (21 km)

Jeg er tydligvis ikke B-menneske lenger. Jeg håpet på å få en god og lang natts søvn for å lade batteriene skikkelig før løpet, men kl 7.15 mente kroppen at det ikke var behov for å sove mer, og jeg bråvåknet og var plutselig lys våken. Siden løpet starter kl 12, ble det en rastløs morgen med mye tid å slå ihjel.

Jeg var på plass en halvtime før start og fikk hentet startnummer og nykjøpt EMIT-brikke. Starten gikk og jeg tok følge med en gruppe som holdt et tempo på rundt 4:40 pr km. Kjente meg litt tung i starten, men det løsnet litt etterhvert. De første fem kilometerene gikk på 22:53

De siste dagene har jeg brukt en del tid på å lete etter min iPod nano som jeg har klart å rote vekk. Letingen var forgjeves, så jeg måtte belage meg på å løpe uten musikk for første gang på en distanse lengre enn 5 km. Men takket være arrangøren, som spilte musikk under oppvarmingen på stadion, så fikk jeg plantet låten Belive av Cher i hodet. Gjennom hele løpet tok jeg meg i å nynne på det forbanna refrenget fra sangen. Neste gang MÅ jeg ha med en mp3-spiller, jeg trenger virkelig å få koblet ut hjernen med musikk når jeg løper.

Jeg merket raskt at jeg hadde for mye klær, og ved hamre bro kastet jeg fra meg hanskene. Irriterte meg litt over at jeg ikke hadde kledd meg lettere, for det var til tider ubehagelig varmt. Ti kilometer ble passert på 46:39 og passering halvveis rundt 49.50.

Følte jeg klarte å holde et jevnt tempo, men på drikkestasjonen var det lett å komme ut av rytmen. Å drikke fra glass mens jeg løper er kanskje noe jeg burde klare bedre. Ved den ene stasjonen tok jeg et glass med cola, men det meste av drikken havnet alle andre steder enn i munnen. Det ble et skikkelig griseri, og resten av løpet var både ansikt og hender irriterende klissete fra colaen.

15 km ble passert på 1:10:58. Ved Titlestad hadde noen unger satt opp sin egen lille drikkestasjon. Jeg løp mot de for å få en kopp, men jeg oppdaget at de delte ut vann fra mammas porselenskopper. Jeg forsøkte å fortelle at de måtte ha pappkopper, men jeg var så andpusten at jeg bare snøvlet. Jeg fikk såvidt med meg at den ene ungen sa "Hva sa han?" i det jeg løp videre.

Jeg har ikke løpt lengre distanser enn rundt 17 kilometer på treningsøktene i vinter, så jeg kjente det bra i beina mot slutten. Etterhvert ble det en del løpere som passerte meg. Spesielt var siste bakke opp mot fana stadion vond, og jeg var på vippen til å begynne å gå, men da jeg kom meg over toppen gikk de greit å fullføre i noenlunde anstendig form.

Løp ved siden av en fyr på løpebanen inn mot mål. Blytung i beina forberedte jeg meg på å ta ut det siste av krefter til det som kanskje ble en liten spintduell inn det siste stykket til mål. Men jeg oppdaget at han bare var inne til vendig, og skulle løpe hele traseen igjen for å fullføre full maratondistanse. Da jeg var kommet i mål var jeg så sliten at jeg nesten ikke kunne forstå hvordan folk klarer å løpe hel-maraton. For ikke så snakke og om distansen til ultraløperene, som løper samme runden hele fem ganger!

Dagens fangst. Mitt første glass fra maratonkarusellen.

Kom i mål på 1:43:04 på klokken med snitt-tempo på 4:51 pr km, noe som jeg er fornøyd med. Det er ca fem minutter bedre enn første halvmaraton som jeg gjennomførte på Fanaløpet i høst. Artig å forsøke seg på halvmaraton igjen, jeg må få til å løpe en ny om ikke så lenge, da forhåpentligvis med et jevnere tempo hele løpet igjennom. Men nå er det bare sykling og Bergen-Voss som har fokus de neste to månedene.

Sånn går no dagan...

Hadde håpet at jeg skulle få til en skikkeldig bra treningsuke som en god oppladning til halvmaraton 9.april, men med en travel uke og dårlig planlegging fra min side ble det en heller slapp periode.

Mandag: Vinterkarusellen 5 km

Tirsdag: Ingen trening

Onsdag: Rolig tur inn til den nedlagte kraftstasjonen på Gåssand. Totalt 15 km.

Kraftstasjonen. Fungerer nå som vannverk for os kommune.

Torsdag, Fredag og Lørdag: Travle dager, ingen trening

Søndag: 17 km. Samme tur som på onsdag, men ved kraftstasjonen fortsatte jeg opp stien langs rørgaten til demningen. Holdt et tempo ca på 5:00 m/km inn til kraftstasjonen, men tok det rolig opp den bratte og glatte stien til krokavatnet. Her fortsatte det en fin sti innover langs vannet, kanskje jeg må forsøke meg på en tur videre innover når det blir litt varmere. Tidlig hjemme igjen for å slappe av på sofaen med en kopp kaffe og Flandern rundt.

Sti langs rørgaten 

Demning ved krokavatnet