Skitur til Ustetind (1376m) fra Geilo

Vinterferie på Geilo og pent vær, da måtte jeg bare komme meg ut på en langtur. I turistinformasjonen i sentrum fikk jeg et lite utbrettbart kart over løypene på Geilo og omegn. Jeg så meg ut turen til Ustetind som et bra mål. Fjellskiene hadde jeg latt være hjemme, så de vanlige langrennskiene fikk duge. 

Jeg startet ved broen i sentrum, og fulgte det som kaltes Pariserløypa oppover langs Geilolia. Dagen før var det storm og regn, men det klarnet opp om natten. Da jeg våknet var temperaturen -8, dette hadde gjort at det som var våt snø nå hadde fått en konsistens som betong.

Det gikk sakte oppover, og med langrennsski med spenn og hverken stålkant eller ski-feller, var det tungt og upraktisk å gå på den ujevne isen. Jeg forsøkte å ta av skiene og gå med skiskoene, men det var like håpløst. Stegjern var nok det eneste som hadde fungert her. Jeg vurderte flere ganger å snu og gi opp, og jeg angret på at jeg ikke hadde tatt stolheisen opp.

Jeg brukte over en time på å komme meg opp mot Hakkestølen. Heldigvis bedret det seg da jeg kom litt opp i høyden og det flatet ut. Her var det fine preparerte løyper innover fjellet, og tempoet og humøret kom seg kjapt.

Jeg gikk videre innover mot Grønebakken, og jeg traff på mange andre som var ute på tur. Jeg merket godt at det var denne uken vestlandet hadde vinterferie, siden de fleste som jeg traff snakket bergensdialekt.

På Grønebakken ble det tid til en liten rast. Kjøpte varm kakao og vafler, når det samtidig var litt varme fra solen var det helt perfekt å sitte ved veggen og slappe av.

Grønebakken

Jeg gikk videre langs den preparerte løypen på nordsiden av Ustetind, her var det relativt flatt, og siden smørningen på skiene hadde blitt slitt bort, gikk det nå ganske kjapt å stake.

Trollgjerder bidrar ikke akkurat til en finere naturopplevelse

Jeg kom etterhvert til krysset der skiløypen fra Ustaoset kommer opp. Jeg kom da inn på løypen som er vanlig å gå når man skal til Tuva-hytta. Et lite stykke lengre borte tok jeg av ved skiltet som pekte oppover mot Ustetind. Her var det igjen veldig isete og forblåst.

Ustaoset med Hallingskarvet i bakgrunnen

Siste stykket mot toppen

Løype som kommer opp fra vest

De siste hundre meterne mot toppen vekslet det mellom å være bart og isete, og jeg måtte ta av meg skiene for å komme opp. På toppen var det flott utsikt i alle himmelretninger, fra Hårteigen i vest, Hallingskarvet i nord, og Gaustadtoppen i sør-øst.

Toppvarden retning vest med langstrakt utsikt utover Hardangervidda

Toppvarden retning nord mot Hallingskarvet

Skiløpere på vei mot Tuva

Vestover retning Finse

På vei ned igjen

Jeg hadde håpet at det skulle gå kjapt ned igjen, men slik gikk det ikke. Jeg var såpass mør i beina at jeg fikk kramper i plogemuskulaturen hver gang det kom en bakke. Det gikk derfor i rykk og napp hele veien, og jeg måtte flere ganger stoppe helt opp for å hvile. Kjørte til slutt inn i nedfarten til skitrekket på Geilolia for å ta meg ned igjen til sentrum. Alt i alt en fin tur. Hadde ingen GPS-klokke på meg, men ut fra skiltene langs løypene, så tror jeg hele turen ble rundt 30 km.