Halvmaraton i nydelig vårvær

Fredags-kvelden ble tilbragt på konsert med Lambchop på kvarteret. Det som opprinnelig var tenkt som en rolig kveld endte alt for sent. Jeg våknet etter knappe 6 timers søvn, fikk meg frokost og kaffe, og følte meg straks litt mer klar for årets andre halvmaraton på maratonkarusellen.

Lambchop 

Plutselig fikk jeg dårlig tid med å komme meg avgårde. Jeg hadde ikke klargjort noe, og det ble mye rot for å finne frem til alt jeg trengte. Jeg oppdaget at både pulsklokken og mp3-spilleren nærmet seg tomt batteri, jeg håpet bare at de ville holde gjennom hele løpet. Så langt i år har jeg bare brukt tykke og varme treningsklær, så det ble mye frem og tilbake med å lete frem til riktig bekledning.

Var litt seint ute på Fana stadion, men jeg fant til slutt en parkeringsplass. Fikk tid til en runde oppvarming på stadion før jeg fant ut at det var så varmt at jeg måtte kaste vindjakken. Jeg endte opp med å løpe i shorts og en kortermet trøye.

Ved start var jeg helt bestemt på at jeg skulle ta det forsiktig i et sakte tempo. Men da starten gikk, befant jeg meg plutselig i en gruppe som løp i et tempo på rundt 4:50 pr kilometer, noe som var kjappere enn jeg hadde tenkt. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men jeg tror at når været var så fint og varmt, så husket jeg plutselig hvor godt det var å løpe. For bare noen dager siden var det mørkt, surt, regn og tåke, og nå var det plutselig blitt en helt annen årstid. Det var rett og slett veldig artig å løpe i shorts i solskinn, så jeg glemte alt om at jeg skulle ta det med ro.

Holdt et jevnt tempo hele veien, og jeg ventet på at jeg skulle sprekke når jeg nærmet meg slutten. Men til min overraskelse følte jeg meg bra i beina hele veien. Jeg ventet også på at klokken skulle slå seg av pga strømmangel. Det skjedde ikke, men rundt halvveis i løpet kom det i stede en beskjed om at minnet på klokken var fullt, slik at alt av kilometer-tid og tempo sluttet å fungere. Jeg bestemte meg derfor å ikke se på klokken resten av løpet, og bare nyte å løpe i det fine været.

Av alle steder i kroppen jeg kunne få vondt, så var det faktisk skuldrene som plaget meg mest på slutten. Jeg tror det skyldes at jeg i det siste har brukt en del tid på å svømme. Jeg løp i mål på rett over 1.43, som var minst 10 minutter bedre enn jeg hadde forestilt meg da jeg sto ved startstreken.

Nydelige forhold på Fana stadion

Velfortjent bruk av dagens premie.
Håper på å ha flere av disse ved slutten av året.

Ser frem til å komme meg mer ut å løpe og sykle nå når dagene blir lengre og lysere. Husker jeg hadde en lignende åpenbaring i fjor da finværet plutselig kom. Godt at mørketiden nå er over, håper bare at været blir bedre enn det har vært i vinter.