Siste dagers panikktrening

Jeg har den siste uken forsøkt å få til minst en time sykling hver dag. Øktene har nok vært i korteste laget, fordi jeg rett og slett ikke har tid til å trene mer. Siden været har vært ganske kjipt, så har det meste av syklingen foregått innendørs på sykkelrullen med Giro d'Italia TVen via TV2 Sumo.

Men jeg kom meg allikevel ut på en liten tur inn til Haugsdalen. Syklet tilbake opp bakkene til Bontveit, og ned igjen bontveitsvegen. Fikk i den anledning mulighet til å finne ut hvordan det fungerer med kamera montert på sykkelen. Egentlig en lite begivenhetsrik video, men likevel artig å teste ut. Var ganske vått ute, så det meste av opptakene ble ikke bra.

Rundt Gullfjellet med regn og "motvind hele veien"

Med to uker til Bergen-Voss var det på tide med årets første runde rundt Gullfjellet. På vær-radaren til yr virket det som nedbøren havnet nord for Bergen, så jeg tok sjansen på opphold. Samtidig blåste det ganske bra ute, frisk bris i følge yr, noe som tydet på at det kom til å bli en ganske luftig runde.

Jeg hadde god medvind ned til Nesttun og videre til Arna. Men akkurat i det jeg rundet Garnes var det som å sykle rett i en vegg av vind, og bare noen få minutter senere åpnet slusene seg fra oven og i løpet av noen få sekunder var jeg gjennomvåt. Jeg vurderte en stund å sykle hjem igjen, men jeg tenkte at jeg fikk motvind uansett hvilken vei jeg tok, så det var like greit å fullføre runden. Kontrasten kunne ikke vært større. Fra å ha kost meg med å cruise igjennom grimesvingene i rundt 40 km/t, føltes det nå som det knapt gikk fremover samtidig som regnet pisket i ansiktet.

Bare to uker til jeg skal følge skiltet til Voss

Langs veien mot Trengereid

Syklet videre opp Trengereidsvingene og over Gullbotnen. På toppen var det så ufyselig at jeg vurderte å gjøre slik som de fleste andre elitesyklister gjør når de bli lei, å ringe til mamma og spørre om hun kunne komme å hente meg. Men jeg slo fra meg tanken og syklet videre ned bakkene mot Samnanger.

I det jeg skulle bremse ned for å ta inn på veien til Os, merket jeg at jeg nesten ikke hadde noe bremseeffekt, og det endte med at jeg trillet nesten hundre meter for langt før jeg fikk stoppet og snudd. Ble litt skremt av bremsene, og samtidig lettet over at jeg ikke hadde måttet nødbremse tidligere i en annen situasjon, det kunne endt ille.

Nå regnet det så voldsomt at jeg stoppet i et buss-skur for å vente til det roet seg. Fikk meg litt mat, og jeg fant en gammel avis som jeg brukte til å rengjøre hjulene som var full av sand og skitt, slik at jeg ikke risikerte å komme i en lignende situasjon med bremsene. Videre langs Samnangerfjorden fikk jeg igjen vinden og regnet rett i fleisen, og det var litt kjipt å sykle tungt og knapt forflytte seg fremover i 20 km/t.

Jeg visste at bollebutikken normalt har åpent til kl 14 på lørdager, men forrige helg holdt de åpent lengre pga mange syklister. Jeg hadde et lite håp om at de skulle ha åpent når jeg syklet forbi, og jeg brukte tanken på varm kaffe og skillingsboller som motivasjon til å komme meg videre. Men da jeg syklet forbi viste det seg å være stengt. Regnet begynte nå heldigvis å gi seg, og litt seinere kjørte jeg inne på et område med tørr asfalt! Så store lokale forskjeller kan det altså være. De siste 15-20 kilometrene gikk ganske greit etterhvert som jeg begynte å tørke litt opp.

Totalt ble det knappe 90 kalde km på 3 timer og 40 minutter inkludert pause. Turen ble en skikkelig kald fornøyelse, og jeg hadde knapt følelse i tærene da jeg kom hjem. Konklusjonen fra turen må bli at jeg må tenke godt igjennom bekledingen til Bergen-Voss dersom været blir lignende, og jeg må trolig gå til anskaffelse av mer sykkelbekledning.

Endelig ut på en sykkeltur

Med tre uker til Bergen-Voss og bare tre sykkelturer ute så langt, begynner det virkelig å bli knapt med tid til å finne sykkelformen. På grunn av bjørkepollen er det nøyaktig fem uker siden jeg sist hadde sykkelen ute. Men nå ser det endelig ut som det har begynt å roe seg. Med regnskyll i natt og overskyet men ganske pent vær om morgenen, tok jeg sjansen på å komme meg på ut. Syklet innover Hegglandsalen til Hisdalen, der veien kommer ned fra gullbotnen. Traff vanvittig med syklister som var på vei utover, tydelig at det er mange som tar runden rundt Gullfjellet som trening. Traff også på en stakkar som lå på asfalten og ventet på ambulanse etter en velt i en sving.

På vei tilbake ble det en stopp på "Bollebutikken". Hadde til da syklet ca 60 km, og begynte å føle meg litt tom. Da jeg stoppet var det 30 minutter etter offisiell stengetid, men heldigvis holdt de fortsatt åpent for å servere nystekte skillingsboller til slitne syklister.

Bollebutikken i Hegglandsdalen er obligatorisk stoppested for syklister

Fint å slappe av med kald cola og varm nystekt skillingsbolle. For så avslutte med en oppkvikkende sigg selvfølgelig (not)

Følte meg straks freshere da jeg la i vei, og jeg bestemte meg for å ta noen ekstra bonus-kilometer. Syklet videre ut til Strøno før jeg syklet tilbake til Ulven. Derfra syklet jeg over langedalen og hjem. Har aldri syklet over langedalen før, hadde regnet med at det var for bratt å sykle over der, men det gikk fint. Totalt ble det 90 km på 3 timer og 40 minutter inkludert to pauser. Ny dag i morgen, og om været holder blir det enda flere kilometer da.

Løpetur i Aberdeen tidlig søndag morgen

Etter noen dagers opphold i Aberdeen i forbindelse med jobben, følte jeg at det var på tide med litt mosjon. Utskeielsene på lørdagskvelden var relativt forsiktige, så formen var såpass bra at jeg var klar for en løpetur tidlig søndag morgen. Jeg hadde en time til rådighet før jeg måtte komme meg tilbake til hotellet for å dusje, sjekke ut og få meg en solid engelsk frokost. Deretter var det bare tid og vei for å komme seg til flyplassen.

Etter å ha ligget og hørt regnet tromme utenfor vinduet om natten, var det heldigvis opplett da jeg våknet. Jeg fikk på meg løpeklærene og 10 minutter etter jeg sto opp var jeg på vei ut. På Google maps hadde jeg sett meg ut turen på strandpromenaden langs Aberdeen Beach. Jeg hadde en vag fornemmelse av hvilken retning jeg skulle ta for å komme ned dit.

Rolig i hovedgaten Union Street tidlig på søndag morgen

I min iver etter å komme meg ut, klarte jeg å glemme kartet på rommet, så jeg forsøkte så godt jeg kunne å følge med på gatenavnene, slik at jeg kunne følge samme vei tilbake til hotellet.

Aberdeen er kjent som Granitt-byen, siden nesten alle bygningene er bygget av den samme lyse granitten som ble tatt ut fra et stenbrudd i nærheten. Gatene er fin å løpe i og for det meste av brostein og asfalt. Litt utfordrende ble det å krysse alle de små veikryssene når jeg løp inne i sentrum. Det var fort gjort å glemme at bilene kjører på andre siden av veien, og jeg måtte hele tiden trippelsjekke i begge retninger før jeg løp over. Heldigvis var det lite trafikk på det tidspunktet jeg var ute.

Sørover langs promenaden mot innseilingsleden til Aberdeen

Retning nordover langs promenaden der jeg løp

Jeg hadde tenkt å løpe en annen vei tilbake til hotellet, men uten kartet tok jeg ikke sjansen. Tiden var blitt litt knapp, så om jeg hadde løpt meg vill i gatene hadde jeg risikert å ikke rekke flyet.

Været kunne vel kalles typisk bergensvær, med lett yr og grått, lavt skydekke. Men det var allikevel ganske forfriskende å løpe langs promenaden og høre på det konstante bruset fra bølgene, samtidig som det blåste salt og frisk sjøluft inn fra nordsjøen. I disse tider var det et herlig etterlengtet avbrekk fra pollenhelvetet.

Tydelig at Aberdeen er en stor oljeby. Hele sjølinjen var full av supplyskip som ventet på å komme i land

På vei tilbake samme vei som jeg kom fra

Traff ikke så mange andre løpere på turen, men de fleste hilset og sa noe som jeg ikke helt fikk med meg. Trolig var det noe med Doric dialekt, som er en skottsk aksent som er utbredt i Aberdeen. "Fit like?" er vist en vanlig måte å hilse folk, og betyr noe sånt som "How are you doing?"

På vei tilbake til hotellet. De fleste skotske byer har et Mercat Cross , som var et sted der handelsmenn kunne møtes. Her i enden av Union Street.

Totalt ble det ca en times tur, og jeg vil tro at lengden ble omtrent en mil. Kjekt å kunne utforske byen med joggeskoene på. Allikevel var det godt å komme tilbake til et solfylt Bergen med 23 grader, får bare inderlig håpe bjørkepollen har tenkt å roe seg nå...