 |
| Skiftesonen på lørdag etter at sykkelen er sjekket inn. |
 |
| Målområdet er klart på lørdagen |
På plass i Skeisvatnet stilte jeg opp langt bak i svømmefeltet. Svømmingen var det som jeg så minst frem til. Den siste måneden har jeg forsømt både løping og sykling og bare trent svømming av frykt for at jeg ikke skulle klare å fullføre innen tidsgrensen. Mens jeg lå og duppet i våtdrakten og arrangøren spilte nasjonalsangen så det ljomet utover hele området, hadde jeg et skikkelig "Hva f*** er det egentlig jeg driver med?"-øyeblikk. Men da starten gikk forsvant alle negative tanker. Jeg begynte å crawle, men måtte flere ganger stoppe opp fordi det rett og slett var for mye folk. Jeg burde nok kanskje stilt opp litt lengre fremme.
Evnen til å svømme i rett linje er noe jeg sliter med, og distansen ble nok en del lengre enn nødvendig. Men det gikk overraskende greit, og etter en liten stund klarte jeg å finne roen. Klarte å svømme crawl hele veien, unntatt ved vendingsbøyene, der jeg noen ganger måtte legge om til brystsvømming fordi det ble mye trengsel og dårlig plass.
Kom i land uten å vite noe om hvor lang tid jeg hadde brukt. Kom ned til skifteområdet og så at det fortsatt var en god del sykler igjen, så jeg konstaterte at svømmingen var bedre enn jeg hadde fryktet på forhånd. Kom i land på ca 41 minutt.
Hadde bestemt meg for å ta det med ro i skifte-sonen, men jeg ser i ettertid at i forhold til de andre, så er over 5 minutter nok i meste laget. De første kilometerne på syklingen forsøkte jeg å ta det forsiktig, og jeg forsøke å få i meg næring i form av energibarer, selv om jeg var litt uvel. Etter hvert fikk jeg opp tempoet, og følte det gikk overraskende unna til tross for at jeg knapt har sittet på sykkelen etter Bergen-Voss en måned tidligere. Merket meg også at jeg på flatene ble forbi-syklet av flere personer på temposykkel, men da vi kom til en liten motbakke, så tok jeg disse lett igjen og syklet forbi, helt til neste flate hvor disse igjen kom susende forbi. Over alt i traseen var det folk med norske flagg og heiet, og det ble mye vinking tilbake. Det var kjempeartig å sykle med så mye folk ute i løypen.
Jeg passerte skiltet på 60 kilometer på rett over 1.45 på sykkel. Noe som var langt bedre enn målsetningen på ca 30 km i timen. Jeg var litt bekymret for at det gikk for kjapt, så jeg forsøkte å ta det litt med ro den siste timen, slik at jeg hadde litt igjen i beina til løpingen. I skifte-sonen hadde jeg igjen tenkt å ta det med ro, men en svært hjelpsom og ivrig funksjonær gjorde at jeg knapt rakk å komme inn i teltet før det bar ut igjen.
Hadde med meg en gel i hånden som jeg trykket i meg på den første kilometeren av løpet. Ble med en gang ganske dårlig i magen, og etter å ha passert kai-promenaden for første gang meldte mageknipen seg for fullt. Var en stund livredd for å ende som den svenske maratonløperen som "var litt uheldig". Jeg tok det derfor veldig forsiktig i et par kilometer. Det ble til at jeg begynte å se frem til matstasjonene, for da hadde jeg en unnskyldning for å gå.
Følte meg fin i beina hele veien, og bortsett fra mageknipen var jeg mest sliten i nakke og i ryggen. Etter rundt 15 kilometer ble jeg bedre i magen, og tempo og humøret ble plutselig langt bedre. Det var både fantastisk og surrealistisk å springe i mål foran så mye folk og samtidig høre at speaker ropte opp navnet mitt med engelsk uttale. Kom i mål rett under 5.50, noe som jeg må være fornøyd med og som var bedre enn målsetningen på ca 6 timer. Jeg følte meg overraskende fin etter målgang, og tenkte at om det ikke hadde vært for mageknipen, så hadde jeg hatt en del mer å gi.
Alt i alt var arrangementet kanonbra, og stemningen langs løypen gjorde at det hele ble en svært hyggelig opplevelse. Satser på at dette blir en årlig tradisjon. Håper å stille også til neste år, da bedre forberedt både når det gjelder kondis, og når det gjelder planlegging av næringsinntak.
