Tur til Sveningen (842m) fra Øvredalen via Midtsæterfjellet, Rindafjellet, Sauskolten og Søtefjellet

Det var på høy tid at jeg kom meg ut på en skikkelig fjelltur igjen. Sveningen virket som en god plan. Jeg kjørte inn til Øvredalen og parkerte ved golfbanen.


Vis turen i et større kart
Jeg bestemte meg for å ta fjellturen fra sør, ved å begynne på Midtsæterfjellet først. Da får man en slakk oppoverbakke hele veien, før turen avsluttes med at det går bratt nedover fra Sveningen og ned igjen til Øvredalen. Jeg valgte å ta denne veien siden dette trolig er den enkleste veien, mens å gå runden i andre retningen muligens ville gitt en bedre utsikt, da man hele tiden har god utsikt sørover.

Tilbake langs Øvredalsvatnet. Saueskolten midt til venstre og Sveningen bakerst i bildet.

Jeg begynte med å gå sørover tilbake langs veien som jeg kjørte inn. Jeg hadde kvelden før hatt en 14 km løpetur, og jeg kjente det godt i beina alt da jeg la avgårde. Etter ca tre kilometer går det en vei oppover til Midtsæter. Tok opp denne veien, og etter ca 300 høydemeter kunne jeg ta av veien på en sti opp til Midtsæterfjellet.

Stien var lett å følge og etter ca 250 høydemeter var jeg på toppen. Her ble det en liten pause før jeg gikk videre til Rindafjellet, noe som ikke tok mer en ca 15 minutter.

Rindafjellet, også kalt Renafjellet, med godt utsikt ned på Midtsæterfjellet.

Herfra gikk det greit videre på stien til Sauskolten og Søtefjellet. 

Ved det laveste punktet mellom Søtefjellet og Sveningen. Toro og Søndre Gullfjellstoppen sees over Brekkedalen. De småbratte partiene oppover mot Sveningen gjorde at det ble litt klyving enkelte steder

Nesten på toppen av Sveningen. Øvredalsvatnet kan sees til venstre. Stien går langs ryggen fra venstre mot høyre. Midtsæterfjellet, Sauskolten (Rindafjellet skult bak) og Søtefjellet sees på bildet

Tok det veldig rolig, og turen ble totalt på rett over 6 timer, inkludert ca en time med pauser. Distansen ble 21.6 km med ca 1100 meter total høydestigning

Summer's almost gone

Hvor ble det av sommeren? I vinter og i vår så jeg frem til tiden der jeg skulle være mye ute for å trene og å gå skikkelige fjellturer. Noe har det blitt, men ikke i en slik grad som jeg hadde håpet.

Rundt Sankthans-tider klarte jeg på en merkelig måte å få skikkelig vondt i kneet da jeg reiste meg kjapt opp etter å ha sittet på huk foran blu-ray-spilleren. Resultatet ble ingen fysisk aktivitet i rundt ti dager. Planen om å delta på Jølster halvmaraton gikk også fløyten.

Litt smårusten meldte jeg meg på tredje løp i sommerkarusellen uten forhåpninger om å gjøre det bra, men til min store overraskelse løp jeg inn til ny pers på 5 km på 21:20. Formen var tydeligvis ikke så ille som jeg hadde trodd.

Fem dager senere reiste jeg til Korsika på en to ukers ferie. Her ble det konsumert mye god lokal mat, alt fra spekemat, oliven, sjø-mat og alt for mye god drikke. De fleste dagene hadde jeg ingen andre ambisjoner enn å stå opp innen et noenlunde fornuftig klokkeslett og komme meg ned på stranden for å kunne døse av videre. Joggeskoene ble også pakket med, så jeg fikk med meg flere flotte løpeturer.

Campomoro

Korsika har et stort nettverk av stier, og er tydeligvis et svært populært reisemål for folk som liker å gå turer. Stiene var også perfekt for løping. Vi leide en villa i en liten landsby som heter Campomoro, og herfra gikk det utallige stier i alle retninger, noen opp i fjellene rundt, og noen helt ute langs kysten.

Jeg var litt usikker på hvordan det ville føles å løpe i varmen, men etter en stund ble jeg komfortabel, og jeg tok sjansen på å begi meg ut på lengre turer. Den fineste turen gikk til en liten lagune som heter Cala d'Agulia og tilbake, en total strekning på ca 17 km. Kart i Google Maps

Cala d'Agulia

Etter to uker der dagene gikk i ett, med strandliv, god mat, løping og litt sightseeing, rakk jeg så vidt å bli litt lei før vi vendte hjem igjen. Med andre ord helt perfekt, og akkurat slik det skal være.

Tilbake igjen i Bergen ble den siste uken av ferien tilbrakt rolig med null løping, men med en og annen liten sykkeltur. Siste løp i sommerkarusellen ble unnagjort på første arbeidsdag etter ferien. Tung i beina, og etter å ha spist en solid middag med grillmat halvannen time før løpet, gikk det forferdelig tungt, det var kanskje en av de mest ubehagelige løpene jeg kan huske.

Ute på en løpetur kunne jeg nå se at enkelte blader på trærne har begynt å miste grønnfargen. Tydelig at høsten nærmer seg med stormskritt. Ønsket og ambisjonene om å komme seg ut å trene i høstluften er større enn noen sinne, og jeg har flere mål og konkurranser på programmet i høst. Får se hva høsten bringer...