Siden jeg om noen få uker skal gjøre et forsøk på å sykle Bergen-Voss, så har det blitt en del sykling den siste tiden. Sykkelen var denne helgen til service, så det var greit å få litt avveksling med en fjelltur. Å gå i fjellet er jo også et greit alternativ til å få trent sykkel-musklene i beina. Sist jeg syklet i hausdalen virket det som det var relativt lite snø på toppen av Søtefjellet, og med over 700 meter høydestiging så var dette en grei tur på en søndag formiddag.
Søtefjellet ligger på ryggen av fjell som omkranser Øvredalen. Ryggen av fjell går fra Midtsæterfjellet i sør videre til Renafjellet, Sauskolten, Søtefjellet, og så videre opp på Svinningen. Men det er også et alternativ å gå opp på Søtefjellet ved å følge en fjellrygg som starter i samdalen/hausdalen. Jeg tror ikke denne turen er veldig kjent, jeg pleier vertfall ikke møte noen mennesker på denne stien. Det er uansett et veldig fint turalternativ bare 30 minutters biltur fra Bergen.
Turen starter ca 7 km inn Hausdalsveien fra Osveien. Herfra går det en traktorvei innover i skauen. Det er mulig å parkere her, men det er ikke plass til mer enn tre biler. Denne dagen var det fullt, og det sto også en del biler langs veien. Jeg fant et alternativ ved et gammelt sagbruk like i nærheten
Turen starter ved en traktorvei
Fra traktorveien følger stien ryggen hele veien til toppen
Traktorveien går noen hundre meter innover, før man kommer til et kryss ved Ulvvann. Her tar man til venstre. Herfra går det en fin sti gjennom skogen og opp på ryggen. Stien følger ryggen hele veien til toppen. Til høyre for ryggen går en dal med en liten elv/bekk, med noen fossefall og noen kulper med vann. Til venstre av ryggen har man god utsikt over samdalen og hausdalen.
Denne dagen var det veldig varierende temperatur. Noen ganger varmet solen bra, andre ganger var det iskald vindt. Vindjakken ble tatt av og på flere ganger på veien opp, uten at jeg klarte helt å finne en optimal kombinasjon med lag av klær.
De første hundre meterene går under tregrensen, og etterhvert som man stiger i høydemeterene blir det mindre og mindre vegitasjon. Fra rundt 600 meter kan det være vanskelig å se hvor stien går. Her er det lite gress, og mye stein. Denne dagen var det også noen snøflekker som lå igjen fra vinteren.
På toppen var det kaldt og mye vindt. Jeg burde nok ha hatt med lue og hansker. Selv om det er mai, har ikke vinteren sluppet på 750 meters høyde. Jeg forsøkte å finne meg litt ly bak en knaus, men det blåste fra alle retninger. Jeg hadde bare med meg lett treningsklær, så det var bare å få i seg litt mat, tatt noen bilder, og komme seg ned igjen så kjapt som mulig.
Toppen av Svinningen.
Ulriken
Hovlandsnuten på Tysnes
Lysehornet
Noen steder er det ganske bratt når man skal ned igjen, så det gjelder å holde seg til stien, selv om det er litt utfordrende å se hvor den går. Hausdalen er et populært sted å sykle, og jeg observerte hele tiden syklister i Hausdalsveien
Mange syklister er ute og trenger til Bergen-Voss langs Hausdalsveien
Vis Søtefjellet i et større kart
